Pressemelding fra BNL: Et skuffende statsbudsjett for byggenæringen

Publisert

Foto: Peter Mydske/Stortinget

— Dette budsjettet viser at regjeringen ikke tar inn over seg den alvorlige situasjonen byggenæringen står i og hvilken omstilling vi skal igjennom for at Norge skal nå sine klimamål. Budsjettet stimulerer ikke boligbygging og nedbemanningene vil bre om seg i Norges største fastlands- og distriktsnæring. Det er heller ingen sterke virkemidler som vil få fart på klima- og miljøomstillingen i byggenæringen.

Les mer: Bra budsjett for fagskolene

Ikke nok midler til Husbanken 

Boligforsyningen er i kraftig krise. Nyboligsalget er lavere enn under finanskrisen, hvis det korrigeres for befolkningsveksten.  Byggenæringens Landsforening (BNL) hadde derfor forventet at regjeringen ville bruke Husbanken aktivt ved å forbedre ordningene, og øke rammene. I stedet videreføres rammene til Husbanken på nivået fra revidert budsjett, og det legges ikke opp til endringer i ordningene. Investeringene i statlige byggeprosjekter er stort sett i tråd med utbyggingsplanene regjeringen har lagt frem.  

BNL hadde også bedt om lån og tilskudd til spesifikke boligbehov som flyktningeboliger, studentboliger samt omsorgs- og seniorboliger.  

- Høsten har vært preget av mange medieoppslag om manglende studentboliger. Det er flere gryteklare prosjekter som kan settes i gang i 2024. Det vil gitt en økning i antall nye studentboliger på over 20 prosent dersom regjeringen økte bevilgningene. Ved å tillate at private aktører kan få lånefinansiering i Husbanken kunne vi ytterligere styrket studentboligbyggingen, sier Nina Solli, adm. direktør i BNL.  

Tafatt satsing på energieffektivisering 

Ifølge regjeringen øker de bevilgningene til energieffektivisering hos Enova med 180 mill. kroner.  

- For å løse klimaproblemet og forbedre kraftsituasjonen er energieffektivisering det som raskest kan frigjøre fornybar energi. Tiden er overmoden for et krafttak på dette området. Midlene i statsbudsjettet vil dessverre ikke gi utrulling av energieffektivisering over hele landet.  Regjeringen legger altså ikke opp til å bruke den ledige kapasiteten i næringen til en storstilt satsing som vil gitt lavere strømregning og frigjøre kraft til klimakutt, sier Guro Hauge, direktør for bærekraft i BNL. 

Stort behov for endring i permitteringsregelverket 

BNL og Fellesforbundet har gjentatte ganger bedt om utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker fra dagens 26 uker og en reduksjon i arbeidsgiverperioden til 5 dager fra dagens 15 dager. 

- Vi opplever dessverre stor pågang fra bedrifter som nå må nedbemanne. At regjeringen velger å overse dette er svært skuffende. Det er avgjørende å beholde viktig fagkompetanse i byggenæringen, sier Nina Solli 

500 flere studieplasser til fagskolene 

Lærlingtilskuddet blir heller ikke i år prisjustert fullt ut, noe som i år reelt gir et kutt på 66 millioner kroner. - Det er et viktig prinsipp at lærlingtilskuddet tilsvarer den årlige kostnaden ved en elevplass på vgs, og dette er særlig viktig for at en presset byggenæringen i 2024 skal opprettholde lærlingeinntaket. De statlige bevilgningene til fagskolene øker med 210 millioner kroner, tilsvarende 500 studieplasser for fagarbeidere i byggenæringen som vil lære mer på heltid eller deltid. Det er bra, sier Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i BNL.  

Vedlikeholdsetterslepet på vei og jernbane vil øke 

Regjeringen kutter vedlikeholdsmidlene sammenlignet med revidert budsjett. 

- Denne regjeringen har vært opptatt av å ta vare på den infrastrukturen som allerede er bygget, men dette statsbudsjettet vil øke vedlikeholdsetterslepet både på vei. Vi er imidlertid fornøyde med at det er satt av nok midler til å komme i gang med utbygging av tre store prosjekter til SVV (Sørfold-tunnelen, Oslofjordtunnelen byggetrinn 2, Røldal-Seljestad E134), sier Guro Hauge.  

BNL mener derimot at det er bra at tilskuddsordningen for vedlikehold på fylkesveier opprettholdes med en ramme på 415 mill. Behovet for vedlikehold er imidlertid er imidlertid langt høyere enn bevilgningen.  

Ingen utfasing av ekstra arbeidsgiveravgift   

Regjeringen øker innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften fra 750 000 til 850 000 kroner. Regjeringen sa ved innføringen av avgiften at den skulle være midlertidig, men endringen gir minimal effekt for BNLs bedrifter.   

- Regjeringen gjør det fortsatt dyrt med kompetent arbeidskraft. Justeringen av innslagspunktet i årets budsjett spises nesten helt opp av årets lønnsoppgjør og forventet prisvekst neste år, sier Nina Solli. 

Regjeringen kommer også med noen positive nyheter på skatt og avgiftsområdet. 

- Det er positivt av formuesfastsettelse for næringseiendom utenfor storbyene endres slik at mange eiendommer i distriktene nå får lavere formuesverdi. Dette er delvis i tråd med det vår bransjeforening Norsk Eiendom har spilt inn ved flere anledninger. For første gang på 30 år er også avskrivningsgrensen for eiendom økt, sier Nina Solli. 

Stortinget kan både redde arbeidsplasser og få fart på klimaomstillingen 

Det er stor oppslutning i Stortinget for økt satsing på energieffektivisering. 

- Vi håper nå at SV i budsjettbehandlingen i Stortinget sørger for avhjelpe situasjonen for bolig- og byggenæringen, samt en skikkelig satsing på energieffektivisering avslutter Nina Solli.