Sammen mot kutt i kompetansekravene

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran møtte denne uken representanter for Kompetansealliansen.
Bakgrunnen er regjeringens varslede forslag om å fjerne kvalifikasjonskravene for utførende i tiltaksklasse 1 og 2. Forslaget skal etter planen sendes på høring i 2027.

Enig i behovet for forenkling, men ikke metoden

Kompetansealliansen ble etablert i juni og omfatter i tillegg til VBL, blant andre Fellesforbundet, LO, NHO Byggenæringen, Bygghåndverk Norge, Byggmesterforbundet, Treindustrien, Takentreprenørene og Rørentreprenørene, i tillegg til organisasjoner for arkitekter og rådgivere.

Organisasjonene støtter målet om enklere byggeregler og mer effektive byggesaker, men mener det er feil å starte forenklingen med å redusere kravene til dokumentert kompetanse.

— Vi er enige med DiBk i at kompetansekravene slik de stilles i dagens ansvarsrettssystem ikke fungerer, og at de lite trolig gir bedre byggkvalitet. I dag stilles det kun krav til at faglig leder i et tiltak som erklærer ansvarsrett har dokumentert kompetanse, men det er ingen konkrete krav til de som skal utføre jobben. Den faglige lederen trenger i praksis heller aldri å være tilstede på byggeplassen, påpeker Ane Dyrnes. 

Dyrnes er likevel tydelig på at det fremdeles må stilles krav til kompetanse.

— Vi ønsker ikke å tviholde på krav som ikke fungerer, men det som bekymrer oss er at man foreslår å fjerne kompetansekravene til utførende, uten at man har diskutert hvordan man skal sikre at kvalifiserte fagfolk får og utfører jobbene, og hvordan man skal sikre byggkvaliteten. DiBk sier bransjene må finne ut av dette selv, og at veien til byggkvalitet ikke går gjennom statlige krav. Men tror man virkelig at markedet vil etterspørre kompetanse og faglærte, hvis man ikke må? Vi vet at pris trumfer det meste i dagens marked, og det koster å utdanne og ansette fagfolk, derfor er det billigere å velge det bort, og nettopp derfor velges det bort. 

Tillit skapes gjennom krav til kompetanse og ansvar

Kompetansealliansen har definert seks tydelige prinsipper som bør ligge til grunn for videre arbeid med moderniseringen av plan- og bygningsregelverket og effektiviseringen av plan- og byggesaksprosessene:

1. Effektivisering må styrke kvalitet, verdiskaping og konkurransekraft.
   Forenkling bør bidra til å korte ned saksbehandlingstider, gjøre regelverket enklere å praktisere og øke muligheten for å utøve faglig skjønn. Effektive prosesser og et enklere regelverk må bidra til styrket kvalitet, sikkerhet og konkurransekraft og økte samfunnsverdier.

2. Forenkling krever høy kompetanse
   Et mer funksjonsbasert og fleksibelt regelverk gir større rom for faglige vurderinger, forutsatt at vi samtidig stiller høyere krav til kompetanse. Regelverket må opprettholde og skjerpe kravene til kompetanse for de som erklærer ansvar. Dette gjelder hele verdikjeden: prosjekterende, utførende, kontrollfunksjoner og offentlige saksbehandlere. Høy faglig kompetanse hos alle aktører er en forutsetning for kvalitet, effektivitet og tillit.

3. Dyktige fagarbeider skal være en konkurransefordel
   Det skal være en konkurransefordel å velge fagarbeidere med kompetanse til å gjøre jobben. Dyktige fagarbeidere er avgjørende for å løse byggenæringens utfordringer i dag og i framtida. Vi må ta vare på og styrke attraktiviteten til å ta fagbrev, og videreutvikle kompetansen sin. Godt partssamarbeid, stor grad av beslutningsmyndighet i utførende ledd, høy tillit og effektivt arbeid, der faste ansatte er hovedregelen. Det er dette som er grunnplankene i vår arbeidslivsmodell og som har gjort Norge til et høyproduktivt land.

4. Ansvar og kompetanse må følges ad
   Uavhengig av om oppgavene utføres i offentlig eller privat regi, må ansvar følges av krav til dokumentert kompetanse i tråd med felles standarder og regelverk. De som bestiller har et ansvar for å sjekke forholdene nedover i utøvende ledd. Et tillitsbasert system fungerer bare når samfunnet kan ha tillit til at oppgavene utføres av kvalifiserte virksomheter og fagpersoner.

5.  Sterke fagmiljøer i offentlig og privat sektor
   Næringen skaper verdier gjennom planlegging, prosjektering og bygging. Myndighetene skal ivareta fellesskapets interesser gjennom tydelige rammer, kompetent saksbehandling og forutsigbar forvaltning.
   Raskere og mer effektive prosesser uten at kvalitet, sikkerhet eller samfunnsverdier svekkes forutsetter sterke fagmiljøer både i næringen og i offentlig sektor.

6. Endringer må bygge på helhetlige vurderinger
   Utviklingen av plan- og bygningsregelverket må bygge på kunnskap og en helhetlig forståelse av hvordan kompetanse, ansvar, kontroll og tillit virker sammen. Endringer i ett element påvirker de øvrige. Alle grep må vurderes samlet, slik at helheten styrkes.
   
   Samtidig er det behov for å videreutvikle og forbedre regelverket for å sikre en mer effektiv og velfungerende næring. Forenkling og modernisering må imidlertid gjennomføres på en måte som ivaretar kompetanse, kvalitet og tilliten til det som bygges. Før eventuelle endringer i kvalifikasjonskravene vurderes, må det etableres virkemidler som styrker kompetanse og kvalitet. En varig modernisering forutsetter at endringene styrker samfunnskontrakten mellom myndigheter, næringen og samfunnet.

Kompetansealliansen består av følgende tilsluttede organisasjoner:

Fellesforbundet
Arkitektbedriftene
NHO Byggenæringen
Bygghåndverk Norge
RIF- Rådgivende Ingeniørers Forening
LO- Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Arbeidsmandsforbund
EL- og IT Forbundet
Norske arkitekters landsforbund (NAL)
Norske landskapsarkitekters forening (NLA)
Arkitektenes fagforbund (AFAG)
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
Brannvernforeningen
Treindustrien
Verdikjeden skog og tre
Rørentreprenørene Norge
Byggmesterforbundet
Malermestrenes Landsforbund
Norske Murmestres Landsforening
Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL)
NHO Byggenæringen Håndverk
Takentreprenørenes forening (TEF)